Jan-Rune Samuelsen

Høststemning i Rondane

I flere år har jeg drømt om å få til en høsttur i Rondane under gode forhold. Mangel på tid eller høstfarger har imidlertid gjort at det ikke har klaffet de senere årene. Etter å ha fulgt med på værmeldingen og vurdert høstfargene utover september, pakket jeg fotosekken for å freiste lukka for den 20. september. Det var meldt kaldt og klart vær, men da jeg rullet ut fra Elverum langs rv3 kom noen store, mørke skyer sigende... Som forventet etter sommerens erfaringer tok det ikke lang tid før regnet lokalt høljet ned. Etterhvert som fjellet nærmet seg skulle det imidlertid vise seg at det ikke bare var av det vanlige våte slaget denne gangen. Da Sollia ble passert sank temperaturen betydelig, og skikkelige snøkrystaller pisket mot bilruta! Forhåpningene om snøkvite fjelltopper steg. Kveldssola dukket også opp flere steder i fjellet innimellom bygene oppover Atndalen, og frustrasjonen var stor over at jeg ikke klarte å komme meg avgårde fra jobben bare litt tidligere...

Ved ankomst Rondane til de siste solstrålene øverst i fjellmassivene, lå nysnøen på kvitkrullen blant høstfargete bjørker. Noen bilder ble tatt, før teltet ble slått opp. Etter litt nattfotografering og noen gode brødblingser krøp jeg ned i påsan. Natta ble småkald, med 7 kalde ute og -3,5 inne. Sovepåsan som er skiltet til -18 holdt heller ikke denne gangen mål.... Ut av påsan kl. 0530, litt frokost, påpakking av klær og ut i tidlig strølys. Hvilken dag! Nedenfor vises noen bilder fra ankomst til avreise et døgn senere. Møtte også en rimelig ivrig østerriksk naturfotograf som hadde vært her på høsttur i 20 år. Han småløp rundt med kamera og stativ, og gjentok et par ganger "This is the best day, in two hour everything can be gone...".