Moskus i snøstorm

I påsken fikk jeg gleden av å tilbringe et par døgn sammen med moskusen på Dovrefjell i skikkelig ruskevær. Da det ikke er lagt ut før i år, tar vi det like godt som et avkjølende innlegg i sommervarmen :)  Det var meldt friskt vær etter palmehelga, men kvelden ved ankomst var nokså stille og stjerneklar. Herlig var det å kunne gå til fots på skareføre i måneskinn oppover bjørkeliene, og vite at en moskusflokk sto i høyfjellet på en åpen snøbre. I det sekken ble løftet ned fra ryggen ved planlagt teltbase, åpenbarte det seg med ett et etterlengtet grønnlig lys over himmelen. Det var en glede å finne fram kamera, og eksponere noen bilder av fenomenet Aurora borealis uten øvrige lyskilder innenfor synsfeltet enn måne og stjerner. Etter at nordlyset sakte ebbet ut, ble teltet satt opp i fjellbjørkeskogen i le mot meldt vindretning.

Nordlyset viste seg på Dovrefjell

Dagen etter ble det drøy vandring oppover i høyfjellet, med stadig tiltakende vind. Det skulle vise seg at vindkastene kom oppi storm styrke på høydedragene der moskusen sto, noe som skapte både  utfordringer og spennende motiver. En utfordring med så sterk vind og snøføyke er at mange av bildene ser uskarpe og kontrastløse ut på grunn av all den drivende snøen mellom fotograf og moskus. I tillegg kan det være vanskelig å holde linseglass og solblendere frie for snø. Sistnevnte gikk relativt greit grunnet kjølig vind som gjorde at snøen som regel ikke festet seg til glassene, og på solblenderne var det bare å slå av den værste snøen med jevne mellomrom. To moskusflokker ble besøkt på turen, en bestående av hovedsaklig kuer med kalv, og en med 7 okser. I dette innlegget er det valgt ut litt ulike bilder, hvorav av de fleste er fra perioder med noe mindre vind på grunn av overnevnte utfordring. Det er hyggelig om du legger inn en kommentar på innlegget, og all konstruktiv kritikk mottas med takk :)

Hvilende kuer, med kalvene i midten

Hvilende okseflokk

Beitende okser mellom stormkastene

Kreftene skal måles!

Hvilende okseflokk

Nærgrensa er nådd...

Moskus i motlys og snøvær

Vinterlandskap
Tåke, regn og snøvær har preget høsten og vinteren i Østerdalen. Innimellom var det tidvis noen glimt av sola, og det gjaldt å benytte disse mulighetene mens snøen enda lå tung på trærne i høyden. Alt for få slike turer har det blitt, men noen minner formidles endelig i ett innlegg.

Tåkegranene våkner

Vinterland

Etter solnedgang

Snøhesten

Høst

Høstlauvet har funnet veien ned på bakken, og oktober var nær ved å ebbe ut uten et innlegg på bloggen denne måneden... Det måtte jeg gjøre noe med. Det har ikke blitt så mange fototurer de siste par månedene, og utbyttet med bilder en kan si seg tilfreds med har også vært magert. Nærområdet i Elverum og Østerdalen har i alle fall bydd på noen muligheter, en lang periode med høstfarger, og nå noen fine dager med tåke. Utfordringen er imidlertid å fange motivet, og rendyrke det du synes er vakkert. At tiden med det mest intense tåkelyset er svært kort før sola fordamper bort alle vannpartiklene, gjør også tåkefotografering noe utfordrende. Her følger noen av bildene fra de siste ukene, både med og uten høstfarger. Ha en fortsatt fin fotohøst!

Svalbard Del III Fugler

Her følger del tre av en liten reiseskildring i bilder fra Svalbardturen i august. Selv om midten av august betyr at en del hekkende fugl har trukket sydover fra Spitsbergen og omegn, var det noen arter som fortsatt holdt stand. I krykkje- og rødnebbternekolonier var det mating av flyvedyktige unger, og enkelte tyvjoer var lite tolerante nær opprinnelig hekkeplass. En kontaktsøkende tyvjo fikk nappet en lue til en av Trønderne, og denne havnet nesten på havet da den ble sluppet 2oo meter unna. Etter dette var det bare å stå med lua i hånda for oss andre, og trekke vekk fra territoriet. Et smålompar var ellers sent ute med hekkingen i Adventdalen, og hvitkinngjess var fortsatt å se beitende på gresslettene. I skrivende stund er nok rødnebbternene på vei sørover, og kanskje tilbakelegger de nær 20 000 km før de er på plass ved overvintringsområder i Antarktisk... Takk for en opplevelsesrik tur til mine fotovenner Kim Abel, Duy Anh Pham og Henrik Strømstad, samt en hyggelig Trøndergjeng!

Svalbard Del II Pattedyr

Her følger del 2 av en reiseskildring til Svalbard. En forventningsfull gruppe med naturfotografer og biologer hadde seks dager med båten MS Origo til rådighet, med Svein Wik som intern reiseleder. Det første målet var å nå iskanten nord for Nordaustlandet på utkikk etter isbjørn. Dette innebar nær 1 1/2 døgn med ren båtkjøring nordøstover, tidvis i sterk vind. Dessverre har iskanten i arktis de siste årene trukket seg lenger og lenger nordover grunnet global oppvarming, og i 2012 var det rekordlite havis. Ekstra urovekkende er det at gjennomsnittlig årstemperatur i Arktis har økt om lag dobbelt så mye som i resten av verden de siste tiårene. Etter opplevelser med havhester langs båten, noen finnhvaler og oppdukkende hvalrosser det første døgnet, ankom vi omsider den løse drivisen på 81,30 grader etter 1 1/2 døgn.

Kulig og dønninger hadde gjort sitt med en del av mannskapet det siste halve døgnet, men spenningen over å nærme seg isbjørnland fikk de fleste opp på dekk midt på natta i gråvær og kald vind. Seler hoppet ned fra forbidrivende isflak, og i nord kunne vi se den hvite himmelen som viste hvor isen lå fastere. Temmelig overraskende ble dønningene i den løse drivisen større og større, og skuffelsen var stor da meldingen fra den erfarne kapteinen sa at vi måtte snu 180 grader og gå sørover igjen pga. sikkerhet til båten med kombinasjonen is og kraftige dønninger (tross høyeste isklassifisering på båten). Etter ytterligere 8 timer seilas ankom vi Sjuøyane på formiddagen. Gleden var derfor stor da vi fikk øye på to isbjørner på vei mot Phippsøya. Ut i Zodiaker, hvor den nærmeste isbjørnen kom ruslende blant rullesteiner og mose et godt stykke fra land. Bjørnen nedenfor så dessverre ikke ut til å ha særlig god kondisjon, og matmangel er nettopp en stor utfordring for isbjørner som ikke rekker og bli med iskanten på smeltingen nordover på våren.

Videre fikk vi nærkontakt med hvalross ved en liten koloni i Zodiaker. Noen hadde unger, og vi måtte passe på å ikke komme mellom hvalrosser ute i vannet. Et par store hanner ble litt vel kontaktsøkende, og da vi skulle svinge unna en og gi gass dukket med ett en ny opp fra svak styrbord side utenfor båtsjåførens synsfelt. Skal si det ble nærkontakt, saltvannsprut og spenning... Godt vi satt to Nikonbrukere i front av båten og tok støyten :)

Den største opplevelsen på turen var da verdens største pattedyr viste seg i havoverflata en grytidlig morgen. To blåhval eksponerte seg med blåst og rulling i overflata gjentatte ganger. 150 tonn med dyr, utrolig størrelse som man bare ser brøkdeler av samtidig...

I dagene som fulgte ble det opplevelser med både polarrev og svalbardrein, men ikke flere isbjørner. Jaktende polarrev i Krykkjekoloni og mating av valper med fuglefangst var små høydepunkt uten at dette ble kvalitetsbilder. En rekke andre fjellrevbilder ble det relativt gode muligheter for, skjønt man aldri får god nok tid på slike turer... :)

Legger ut en serie til fra Svalbard om litt med blant annet fuglebilder.

Svalbard Del 1 Landskap
August ble en mager måned på bloggen for min del. En av grunnene var at jeg var heldig å få både tilbud og mulighet til å delta på en spennende båttur på Svalbard. Åtte fantastiske dager nær arktiske strøk sammen med gode fotokamerater, fugletittere og biologer ble resultatet. Ikke uventet går det litt tid til redigering og sletting av bilder i ledige stunder etter hjemkomst, men dette er jo ikke det verste man kan holde på med. Minnene er mange. Ikke minst landskapet, med sine varierte fjell, mange breer og fjorder, som gjør mektig inntrykk på en Østerdøl. Synes derfor det passer å starte med noen landskapsbilder fra denne vakre øygruppa.

Det første bildet i serien ble gledelig kåret til månedens bilde i Elverum fotoklubb i august :) http://www.elverumfotoklubb.no/  Vi kan glede oss over 80 medlemmer i klubben nå, godt miljø og stadig flere ivrige fotografer som bidrar til økt motivasjon og skjerping på fotofronten.