søndag 8. september 2013

Svalbard Del II Pattedyr

Her følger del 2 av en reiseskildring til Svalbard. En forventningsfull gruppe med naturfotografer og biologer hadde seks dager med båten MS Origo til rådighet, med Svein Wik som intern reiseleder. Det første målet var å nå iskanten nord for Nordaustlandet på utkikk etter isbjørn. Dette innebar nær 1 1/2 døgn med ren båtkjøring nordøstover, tidvis i sterk vind. Dessverre har iskanten i arktis de siste årene trukket seg lenger og lenger nordover grunnet global oppvarming, og i 2012 var det rekordlite havis. Ekstra urovekkende er det at gjennomsnittlig årstemperatur i Arktis har økt om lag dobbelt så mye som i resten av verden de siste tiårene. Etter opplevelser med havhester langs båten, noen finnhvaler og oppdukkende hvalrosser det første døgnet, ankom vi omsider den løse drivisen på 81,30 grader etter 1 1/2 døgn.


Kulig og dønninger hadde gjort sitt med en del av mannskapet det siste halve døgnet, men spenningen over å nærme seg isbjørnland fikk de fleste opp på dekk midt på natta i gråvær og kald vind. Seler hoppet ned fra forbidrivende isflak, og i nord kunne vi se den hvite himmelen som viste hvor isen lå fastere. Temmelig overraskende ble dønningene i den løse drivisen større og større, og skuffelsen var stor da meldingen fra den erfarne kapteinen sa at vi måtte snu 180 grader og gå sørover igjen pga. sikkerhet til båten med kombinasjonen is og kraftige dønninger (tross høyeste isklassifisering på båten). Etter ytterligere 8 timer seilas ankom vi Sjuøyane på formiddagen. Gleden var derfor stor da vi fikk øye på to isbjørner på vei mot Phippsøya. Ut i Zodiaker, hvor den nærmeste isbjørnen kom ruslende blant rullesteiner og mose et godt stykke fra land. Bjørnen nedenfor så dessverre ikke ut til å ha særlig god kondisjon, og matmangel er nettopp en stor utfordring for isbjørner som ikke rekker og bli med iskanten på smeltingen nordover på våren.




Videre fikk vi nærkontakt med hvalross ved en liten koloni i Zodiaker. Noen hadde unger, og vi måtte passe på å ikke komme mellom hvalrosser ute i vannet. Et par store hanner ble litt vel kontaktsøkende, og da vi skulle svinge unna en og gi gass dukket med ett en ny opp fra svak styrbord side utenfor båtsjåførens synsfelt. Skal si det ble nærkontakt, saltvannsprut og spenning... Godt vi satt to Nikonbrukere i front av båten og tok støyten :)



Den største opplevelsen på turen var da verdens største pattedyr viste seg i havoverflata en grytidlig morgen. To blåhval eksponerte seg med blåst og rulling i overflata gjentatte ganger. 150 tonn med dyr, utrolig størrelse som man bare ser brøkdeler av samtidig...



I dagene som fulgte ble det opplevelser med både polarrev og svalbardrein, men ikke flere isbjørner. Jaktende polarrev i Krykkjekoloni og mating av valper med fuglefangst var små høydepunkt uten at dette ble kvalitetsbilder. En rekke andre fjellrevbilder ble det relativt gode muligheter for, skjønt man aldri får god nok tid på slike turer... :)







Legger ut en serie til fra Svalbard om litt med blant annet fuglebilder.

4 kommentarer:

  1. Flott historie og mange fine bilder. Svalbard lokker.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Torbjørn. Svalbard er absolutt å anbefale for friluftsinterserte naturfotografer :) Har selv lyst på en ny tur om et år eller to.

      Slett
  2. Det er ikke helt fritt for at jeg lengter oppover igjen :-) Herlig natur og opplevelser nord for Spitsbergen.

    SvarSlett
  3. Mange flotte bilder her og i forrige innlegg. Svalbard står høyt oppe på min ønskeliste :)

    SvarSlett