mandag 24. juni 2013

Lappugle (Strix nebulosa)

Lappugle anno 2013
I Cappelens Norges dyr, 1991 utgaven, omtaler Geir A. Sonerud lappugla slik: "Den største barskogsugla, lappugla, har neppe noen fast forekomst i Norge, men år om annet har den hekket i furuskogene i Øst-Finnmark. Den ble også påvist hekkende i Nordland en gang i forrige århundre. I 1989 hekket den i Hedmark, der den sannsynligvis også hekket nesten hundre år tidligere i 1892."

Det var derfor en stor sensasjon at tre par av denne fantastiske ugla slo seg til i Elverumsskogene i 2010. Grunnen var et sensasjonelt godt smågnagerår med mengder av markmus og skoglemen. Også i 2011 var det et godt år med tanke på smågnagere og ugler, og dette året ble det registrert hele 22 par hekkende lappugler i Elverum og nabokommuner. 2012 var tilnærmet svart med tanke på både smågnagere og ugler, men på ettervinteren i år (2013) var optimismen tilbake etter å ha observert en del spor etter klatremus flere steder i Østerdalen. Resultatet ble 27 registrerte hekkinger av lappugle i Østerdalen i 2013! Her følger noen bilder tatt i Elverum kommune i mai og juni i år.


 

 


 

 


søndag 2. juni 2013

Slagugle i grensetraktene


Nylig fikk jeg gleden av å oppleve den fantastiske slagugla på nært hold. På tur med NOF Elverum viste slagugleentusiast Gunnar Nyhus fram noe av livet ved to av hans til sammen 300 slaguglekasser i grensetraktene! Rundt 12 % av kassene som finnes i Norge og Sverige har par som har gått til hekking i år, noe som er et bra år for slagugla. Slagugla må imidlertid kunne beskrives som en opprinnelig gammelskogs/urskogsart som hekket i avbrukne grove trær, i såkalte skorsteiner eller høgstubber med hul topp og spir. Døde trær (gadd), høgstubber eller liggende død ved med store dimensjoner er dessverre svært sjeldent i dagens skoglandskap, da trær med grove dimensjoner systematisk har blitt fjernet gjennom dimensjonshogst i Norge i hundrevis av år. Opphenging av kasser med store åpninger er sannsynligvis helt avgjørende for å holde liv i bestanden i sørøst-Norge.

Slaguglehabitat
Skogbrukssektoren har nylig fokusert på at det er blitt mye død ved/skog i landet. Ser man på barskogene gjelder dette hovedsakelig små dimensjoner i ensaldrede og tette gran- og furubestander, samt tørketrær av gran i kanter mot hogstflater (som skyldes bestandsskogbruket). Med andre ord lite biologisk produktivt biologisk, da skogbunnen ofte er uten bunnvegetasjon pga. lite lys som treffer bakken. I bestandsskogbruket høstes skogen mens trærne biologisk sett kun er "ungdommer", og trærne oppnår aldri de dimensjonene eller kvalitetene som blant annet en del ugler er avhengige av. Nyhus & co har bidratt til å bygge opp bestanden sakte men sikkert, og med de gode smågnagerårene i 2010 og 2011 hjalp det ekstra på. Her følger noen bilder fra slagugleturen.


I flukt
Slaguglelanding
Hva skjer a?
Får vel stikke vel...
Gunnar Nyhus og slagugla
Etter en sjekk av slagugle hunnen, viste det seg at hun var merket to år tidligere ca. 2 km unna. Ungene her var for små til å merkes, men ved en lokasjon i Sverige var det to merkeklare unger i kassa. Hunnen satt her utenfor kassa, så da kunne det by på action! En frivillig meldte seg som "flaggstangbærer" med pute på stang for å dekke han som skulle klatre opp og hente ned ungene. Etter et par angrep på puta, smalt ugla plutselig knallhardt inn i bakhodet på puteholderen. Resultatet ble et spontant skrik og mye blod... Ungene ble deretter ringmerket, og plassert trygt tilbake i kassa.

Blodig sammenstøt
Gutten og ugleungen